Ad omveier har Pappkorridoren rekvirert en usedvanlig lang skjøteledning til å fyre opp vannkokeren med. Tror det eller ei. Skjøteledningen satt lenger inne enn vannkokeren. Sannsynligvis hadde noen planlagt at vi ikke kunne gjøre noen skade så lenge vi ikke klarte å skaffe strøm til vannkokeren. Men nå har vi altså klart å skaffe det. Strøm. Og vannkoker. Og en tidsbryter.

Krefter i utkanten av Pappkorridoren har et såpass strengt regime for lengden på skjøteledninger og antall splitter per stikkontakt at vi mistenker at gleden over vannkokeren og skjøteledningen kan bli korvarig. Jada. Det har med brann å gjøre. Eller rettere sagt: Jada. Det har med forebygging av brann å gjøre. Men foreløpig er det ingen fare fordi vi mangler et par vesentlige elementer for å lage kaffe:

• vann
• penger

Ingen i Pappkorridoren har råd til å legge ut for kaffe før fredag. Og vi er foreløpig usikre på om vi tør å kjøpe en hageslange for å hente vann fra bøttekottet. Det er i skrivende stund også usikkert om det er tidsbesparende å dra en hageslange gjennom pappkorridoren hver morgen for så å legge den tilbake i bøttekottet hver kveld. Dessuten kan vaskemannen, vaskedamen eller vaktmesteren finne på at de eier hageslangen og rydde den vekk slik at vi må kjøpe ny stadig vekk.

Under over alle under: Grunnet et eller annet som har med krenkelser å gjøre, skal Pappkorridoren få sin helt egen printer midt i korridoren. Vi gleder oss til å se bursdagskort-og-frukt-avdelingen trille gjennom korridoren med kilovis av ark og toner hver gang vi ringer og maser.

Kort sagt: La vita è bella in corridoio di cartone